Jeg har mista piffen
og jeg kan ikke finne den igjen
ikke under bordet
ikke på stolen
ikke i hjertet
ikke i solen

Jeg tar min triste hånd
og følger meg selv
ut, vekk
ikke under bordet
ikke til stolen
vekk fra hjertet
og ut i solen

//Nattkvinnen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I miss your smell
I miss your smile
I miss your kiss
I miss your cry
I miss the words
"I love you, my little girl".

//Nattkvinnen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En kropp uten hode
En hånd uten arm
Et ugjenkjennelig ansikt
En uidentifiserbar kropp
En død mann hvis frykt og redsel
er siste ansiktsuttrykk
Et dødt barn med munnen åpen
kanskje var siste ordet "mamma"
Dødsstivheten har inntruffet
og forråtnelsesprosessen har startet
Det stinker
Likevel går de der
med tårer, med håp
Et håp om at ens kjære ikke er blant
de illeluktende og uforglemmelig stygge
og råtne kroppene.
Men likevel, kanskje
innerst der inne,ønsker de
at ens kjære ligger der
så man kan få fred og begynne å leve
men aldri glemme

//Nattkvinnen

Diktet hadde jeg på trykk i Romerikes Blad romjulen 2005 og er skrevet i forbindelse med flomkatastrofen. Jeg følte at det trengtes å bli luftet igjen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

nyte dem mens de lever
og ikke grue for den dag som kommer
for sorgen kommer tidsnok og innhenter oss
tårene vil trille
hjertet vil blø
jeg hvisker stille
jeg vil ikke du skal dø

en dag er jeg der – gammel
ikke gru for den dagen
vi møtes igjen
- og kan leke i hagen
jeg bærer deres sorg
jeg drikker deres tårer
for sorgen i hjertet
kjenner ingen nåde

//Nattkvinnen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende