Jeg hater snegler. Slimete ekle sleipe sneglende snegler som velter seg i sitt eget slim. Meitemarker som ligger krøllet som kjønnshår i regnvannet og stikker den illeluktende slimete pølsa av en kropp lenger ned i jorda når man graver etter dem. Spyfluelarver – små gul-hvite ekle krek som angriper sjela di og gjør så det går grøssende iskaldt gjennom hele kroppen – helt ut til hårtuppene.
En snegle. Den lille gul-grønne og rare skapningen som mandag i forrige uke snirklet seg oppover vinduet på badet – på utsiden vel og merke! Denne lille ekle greia ble jeg stående å vurdere, måle og se på med nysgjerrighet og avsmak. Den fant seg til rette midt på vinduet. Der var den da, med det gulgrønne huset sitt på ryggen og med føletentakkelhornene pekende til alle mulige og umulige kanter. Jeg oppdaget at disse føletentakkelhornene har sorte prikker ytterst. Ganske så ekkelt. Med ett begynnte den å trekke bakdelen av seg selv inn i huset sitt. Og når den var inne, så begynnte den med forparten. Underlige saker tenkte jeg. Og der satt den fast da. Som klistret som lim til mitt baderomsvindu.
Jeg tenkte tanker som "eeeewk, dette skjer bare ikke" og "hmm..fantastisk egentlig".
Såh, nå – en uke etter og vel så det, så er snegla fortsatt på samme sted. Og jeg lurer på: hva gjør den egentlig der? Rett og slett – hva gjør en snegle i ti dager inni huset sitt? uten å titte ut, uten å flytte på seg?
//Nattkvinnen – undremodus
Og jeg undres: hvorfor har jeg ikke bare knipset bort kreket?