Hvem er den perfekte mamma? Er jeg? Strever vi ikke alle etter å være den ideale mor. Men hva er det? Den som hver dag står opp før alle andre og er nydusjet og påkledd når resten av huset våkner, som lager frokost og matpakker og spiser sin egen frokost og drikker kaffe samtidig. Som kler på de kvelden-før-nybadede-barna nyvaskede klær og drar avgårde til barnehage, skole og så til jobb glad og fornøyd – og er på plass fem minutter før arbeiddsdagen begynner? Som pliktoppfyllende jobber et kvarter ekstra og gjør ferdig alle arbeidsoppgaver før endt arbeidsdag og henter barna i barnehagen og tar de med hjem og lager ekte norsk husmannskost fra bunnen av? Som dekker på bordet og passer på at smårollingene får i seg nok grønnsaker og som bærer av bordet og rydder kjøkkenet samtidig. Som sitter på gulvet og leker med barna, eller går tur eller leser – i hvertfall engasjerer barna til det er tid for kveldsmat til alle og etter det er det badetid, lesetid og leggetid. Og når barna er vel i seng, så er mor utrolig sliten, men det hjelper lite, for minstejenta hadde tisset på seg to ganger i barnehagen og regntøyet er vått, kjøkkenet flyter over av elementer etter matlagning. Det er sand og gjørme i gangen og det er sølt brødsmuler på teppet. Yoghurten fra frokosten har stivnet på teppet og på stuebordet og hun har klæddet på vinduene. Midt oppi dette har minstejenta fått tak i en tusj og tegnet på dører, speil og tvskjerm. Hun har plukket tastene av laptopen og sofaen som var nyvasket i går kveld har fått gjennomgå. På badegulvet ligger det strødd utover med skittentøy og rett før hun skulle legge seg så tisset hun mens hun hoppet i foreldrenes seng. Gresset utenfor har vokst høyere enn løvetannen og malingen på huset flasser av. Mor får en sms om hun vil være med på cafè og når hun må avslå å for tredje gang på rad, så slutter vennene å spørre. For mor på vaske de skitne klærne og mens hun venter på at klesvasken skal bli ferdig, så rydder hun kjøkkenet. Samtidig som hun vasker benken, så kommer hun på at datteren hadde tegnet både her og der med tusj, så hun svinger innom stuen også. Hun må støvsuge gangen for sand og stuen for brødsmuler. Hun må ta ned klær fra tørkestativet og legge disse på sine respektive plasser slik at dagens tøy kan få plass til å henges opp. Klokken er nå blitt over elleve på kvelden og mor har egentlig mest lyst til å dra på ferie i en uke. Men det hjelper jo lite, for da er det syv dagers arbeid som venter når hun kommer hjem igjen. Huset får males neste år og gresset kan gro…som kjærligheten bak do?
Duger jeg? Strekker jeg til?
OG DET VAR DA JEG LESTE DETTE OG BLE LITT GLAD!
For det er ikke til å stikke under en stol at man føler seg litt mislykket når man kommer på besøk til andre og det ikke er så mye som en hybelkanin å skimte i mils omkrets. Det ser ut som det er tørket støv hver dag og det skinner i gulvene. Ikke en sokk er å se og kjøkkenbenken blunker til meg som om den sier "slik har du ikke sett meg før". Til og med blomstene lever hos andre.
//Lattkvimmen