Såh, her kommer reisedagboken – dag for dag. Mulig ganske kjedelig for de som ikke var der, men for meg er det kult å huske tilbake hva jeg gjorde de forskjellige dagene. =)
Dag 1, torsdag 27. juli 2006 – Utresedagen
I dag sto vi opp før sola, det vil si klokken 05:00. Vi gjorde oss klare og vekket to supertrøtte barn som sikkert kunne sovet et par timer til. Alt var klappet og klart fra kvelden før, så det var bare småting og en siste sjekk som var igjen. Taxien hentet oss klokken 06:00 utenfor og kjørte oss til Gardermoen. 400,- er ikke verst fra dør-til-dør så tidlig på morrakvisten.
Vel fremme på Gardermoen – laaang kø i innsjekkingsskranken. Kunne for pokkern tute meg kommet 45 minutter senere, så hadde vi sluppet køen og fortsatt vært innenfor innsjekkingstiden.
Flyturen gikk veldig fint. 25 minutter forsinkelse i glovarmt fly er ikke å anbefale andre, men går sånn passe greit når man har noen søte flyvertinner som flyr frem og tilbake og svetter om mulig litt mer enn oss.
Slik satt vi på flyet: Kristiane (vindu) Carl Stefan (midten) Adrian (ytterst mot midtgang) og jeg satt foran Adrian. Feberfull Kristiane ville bare sove og kose på flyet. Hun drakk "kaffemelk" (fra de små duppedingsene) – fem slike var alt hun ville ha. Liiiille jenta mitt!
Ved ankomst flyplassen i Chania, så måtte vi ta en ekstra runde over byen fordi et Jetfly hadde førstepri. Egentlig helt greit det, men fy faen som flyet "vipper" sidelengs når det tar en brå sving. UGGH! Hørte jeg flysyk eller? Jeppda! Men egentlig hyggelig også – vi fikk se byen ovenfra to ganger. Vi landet med et lite ‘puff’ og så var vi i mål. Det var ikke min tur denne gangen heller. Og fint var det.
En buss med herlig AC hentet oss utenfor flyet. Akkurat fire plasser igjen. Rart med det, men folk har stresset type "jeg vil være først" Det er om å gjøre å gå av flyet først, få bagasjen først, gå ut av flyplassen først, men når de endelig finner bussen, så må de likevel vente på sistemann. Oss.
Så sitter vi der på bussen og titter på denne rare byen, Chania. Eller Khjhrania som de sier her. Aner ikke hvordan ordlyden er, men det er en blanding av Ch og bare H først. Hvite kalkstenshus som er halvferdige over alt. Det er vel her som i Tyrkia, det er ikke boligskatt så lenge huset er under konstruksjon. Så armeringsjern står opp av taket, akkurat som om man skulle begynnt på en etasje til. Det er tørt over alt og de plantene som er grønne, ser ut som ananasskalper. Sjarmerende.
På første hotellet gikk 90% av folkene på bussen av. Neste stopp gikk en familie av og neste deretter gikk en familie av. Så satt vi der da. Vi. Oss fire og en familie til. Med to store barn i tenårene. Hurra! Vi kjørte lenger og lenger ut i ødemarken. Store gressballer fløy over slettene med støvskyen hakk-i-hæl. Den Kretiske sjøen hele tiden i bakgrunnen. Så vakkert, så postkort-aktig. Så tørt. Så stille.
Vel fremme på vårt hotell ble vi fulgt av en dame opp til vår leilighet. Hun låste opp, ga oss nøkkelen og sa "enjoy your holiday". Joda, takk skal du ha…
Leiligheten er stor og fin. Man kommer inn via en stor terasse med utsikt, i første omgang, rett i noen svære grønne trær og planter. Så hvis man titter litt lenger bak så ser man noen halvstore fjell uten annen vegetasjon enn små ørkenbusker. Man kommer rett inn i stuen. En sofa til høyre, kjøkkenbord og tre stoler + benk rett frem og kjøkkenkrok rett frem til venstre. Til høyre, en TV-benk med TV. Gardiner, stoltrekk, sofatrekk og puter bærer preg av typisk Kretisk vev. Mørkeblått,lyseblått, hvitt, sort, rødt i striper, og innskudd av haner for ca hver meter. Glorete, men tar seg egentlig fint ut mot det iskalde marmorgulvet som kler hele leiligheten. De kritt hvite kalkstensveggene med hyller/hulrom (u)strategisk plassert i veggene.
Videre inn i leiligheten så er det en liten gang til høyre hvor man kommer til badet rett frem. Flislagt bad med marmorgulv. Innmurt badekar, toalett, vask, speil og vindu med glasspersienner hvor håndtaket er ødelagt slik at de alltid må stå litt på gløtt. Der skal jeg bæsje med naturen som nærmeste nabo uten mulighet for å stenge dem ute. Jeg gleder meg stort!
Tilbake i gangen, så er det et stort soverom til venstre. Med et diigert garderobeskap helt opp til taket, også integrert i veggen. Toalettbord med stort speil og skuffer til venstre, To brede enkeltsenger som står sammen til en dobbeltseng og en reiseseng som vi har slått opp ved siden av dobbeltsengen rett under vinduet. Begge sengene har store nattbord. Vi har nå en trippelseng.
Kjøkkenkroken er forresten spartansk innredet med det flotteste Kretiske porselen og keramikk. I hvertfall hvis jeg fikk bestemme. Det er mye som tyder på at jeg ikke gjør de. Men det er tre te-kopper med skål i fineste ferskenfargede farge. Det er 1 stk kaffekopp med skål og to bittesmå espressokopper. Alt fra rundt 1970-tallet. Jeg må huske å ta bilde av dette, for det er ganske så sjarmerende. Det er fire glass. 2+2 like. Det er 4 dype-, 4 frokost-, og 4 middagsasjetter. I samme stil! Det er noen kjeler og en stekepanne. Og ikke minst en sil. Bestikket er 3-sortering fra verste loppemarked. Det er en biffkniv som fint går å bruke som brødkniv, det er noen smørkniver, noen teskjeer og noen spiseskjeer. Et par gafler, en øse og en visp. Og en merkelig opptrekker. I didnt ask for more!
Til vår store overraskelse, så er det ikke et jævla sted på dette stedet som tar kort! Vi hadde heldigvis tatt ut 200 Euro, men hverken hotellet, restaurantene tar kort. Vi måtte ha klimaanlegg i leiligheten, det kom på 84 Euro for 14 dager. Så dro vi til et mini-mini-mini marked 50 meter herfra og kjøpte brød, ost, melk og andre nødvendige matvarer slik at vi skulle klare oss til i morgen. Som de fleste som kjenner meg vet, så blir jeg umulig å ha med å gjøre om jeg går så mye som en halvtime sulten. Jeg blir muggen! Ferdig handlet så hadde vi selvfølgelig litt Euro igjen, men vi turte ikke gå på restaurant i tilfelle det var såpass dyrt at vi ikke hadde nok til buss og andre eventuellt nødvendige artikler i morgen. Så det ble enkel middag i leiligheten og tidlig kveld. Kristiane med feber og VM i vannkopper var helt utmattet.
Dagens: Ellers så har jeg stått under en palme for første gang i mitt liv i dag. Det bør noteres. I notepad. Hah! Akkurat det jeg gjør nå!
Dag 2, fredag 28. juli 2006, utflukt til Platanias
I dag spiste vi frokost i leiligheten og dro til Platanias. Platanias er nærmeste tettsted med minibank. 15 minutter med buss, takk. 2,20 Euro for hele familien i en typisk turistbuss. De setter visst inn turistbusser i turistsesongen fordi det er turister her. Lurt. AC er en fin ting. Her er det kult bussystem. Man går på bussen bak og en mann som da kan engelsk, kommer og tar betaling. Han spør hvor vi skal og han sier i fra når vi er fremme. Han går inn og ut av bussen og hjelper folk av og på med ting. Bussjåføren kan visst ikke et eneste ord norsk. Han bare sitter foran der og er gresk.
Vel fremme i Platanias. En laaaaaangstrakt miniby med butikker tett-i-tett etterhverandre på hver side av gaten i mange hundre meter. Keramikk, klær, gull, sølv, postkort, badeartikler, restauranter, tavernaer, cafeer. Og når du har sett alt en gang, så kommer det en gang til. Og enda en gang, for så å komme en gang til.
Vi fant den etterlengtede minibanken og tok ut penger. Ferien reddet. I hvertfall halve.
Vi spiste lunsj på en eller annen taverna midt i Platanias sentrum. Og så handlet vi i en matvarebutikk – bleier og annet stæssj.
Så gikk vi til bussen der den skulle gå i fra. Damen i resepsjonen hadde skrevet bakpå et visittkort over hvor vi skulle si til bussmannen om hvor vi skulle; Kolymbari eller Kastalia (her vi bor). Bussene går retur hver 30.minutt. Men ingen stoppet, og den som stoppet skulle i hvertfall ikke til Kolymbari! Etter at jeg småhissig har konstatert at ingen busser skal dit vi skal, så praier vi en taxi. Vi skal til Kastalia Village i Kolimbari. Han sa ‘no’. Jeg sa ‘yes’. Han sa ‘no’ og jeg viste ham visittkortet med hotelnavnet på. Han pratet på riktig gresk og etter en stund så nikket han. Han stoppet utenfor hotellet og sa "here, rait"? Jeg humret og sa ja. Han begynnte å gestikulere litt med armene og sa noe på gresk. Jeg sa ‘what’ og han sa "no Kolimbary, Kamissiana". Jeg prøvde å forklare at jeg ikke visste, men jeg bare sa hva merra i resepsjonen sa. Han sa noe om at han var gresk og han visste. Han skrev ned Kamissiana til meg på visittkortet. Så nå har jeg det.
Jeg har undersøkt videre, og Kolymbari ligger lenger forbi her vi er. Her heter det faktisk Kamissiana. TØS! Skulle gitt henne drosjeregningen på 12 Euro.
I dag spiste vi på en erketypisk gresk restaurant. Det står skilt forbi hotellet her, men det skiltet så ut som det var satt opp for tretti år siden og pilen pekte i retning av 10 meter høy bambus, åkre og nothingness. Forbi bjeffende hunder og magre geiter, utsultede katter og buzzende gresshopper. I det vi skulle til å snu, fordi vi tenkte at stedet sikkert var lagt ned for mange år siden, så åpenbarte det seg noen lykter og et tregjerde. Hah! Vi var kommet rett sted!
Alt er familiedrevet her på Kreta. Intet unntak her. En nydelig ung gutt reiste seg opp og ønsket oss velkommen inn. Jeg husker jeg tenkte "hærregud, det er ingen her". Vi satt oss ned og fikk menyen. Vi ante ikke hva vi skulle bestille, så når den eldre herremannen, familiefaren og restauranteier, kom bort til oss, så ba vi om anbefaling (i tråd med alle råd og guider vi har lest). Han lyste opp og anbefalte noe greier. Vi sa bare "yes, that sounds good". Vi fikk forrett, som besto av brød med tomat og hvit geitost på og innbakte friterte grønnsaker. Til hovedrett fikk vi geit som var fra hans egne farm på gården rett ved siden av og jeg fikk noe godt av svin. Alt i tomatsaus (selvfølgelig) og poteter. Barna spiste pizza. Fanta, øl og gresk vin. Ganger to. Sistnevnte kategori, alkohol, ganger tre. Is til dessert.
Barna var mer opptatt av å leke på lekeplassen enn å spise. De fant noen venner der, tyske tydeligvis. De lekte og koste seg og vi drakk og koste oss.
Det blir tidlig bekmørkt her, så hjemoverturen langs denne gudsforlatte traktorveien bød på fine møter med flaggermus. Og stjerner. Og månen!
Dagens: utrolig hvor mye duppedingser de klarer å putte på en is!
Dagens II: Folk kjører som om de skulle stjælt både bil og bensin! Det går i 90 i 50-sona. Her er det bare å holde seg fast!
Dag 3, lørdag 29. juli 2006, ved hotellet Kastalia Village
Kristiane i bedre form, litt feber da vi sto opp. Fikk febernedsettende og smurte på hvitvask. Hun vil gå med bleie for å beskytte vannkoppene, men hun går på do og tisser. Fine lille jenta mitt!
I dag har vi bare kost oss ved bassengområdet. Jeg dro ut klokken 07:00 og reserverte stoler til oss. Fikk helt nære barnebassenget og lekeplassen. Den lekeplassen er forresten et bortkastet prosjekt. Etter klokken elleve på formiddagen så er gresset knusktørt og alle apparatene så sinnsykt varme at det er ikke morsomt lenger. Kun en meget sta Kristiane som står på tå på huska og husker. Adrian rømmer til vannet.
Vi har spist frokost på rommet og lunsj i Pool Baren. Tsatsiki og brød og gresk salat. Toast til barna. Selv har jeg drukket uante mengder med ferskpresset appelsinjuice. Appelsinene er fra appelsinfarmen til eierne av hotellet. De bruker ca fire appelsiner til et glass juice og det koster 2.80 Euro. Noe jeg synes er i overkant dyrt med tanke på at de bruker appelsiner som er for "kjipe" i utseende til å selge. Men en fin måte å tjene penger på appelsinplantasjen sin selvfølgelig og det smaker himmelsk. Appelsiner uten noe form for sprøytemidler eller liknende. Herlig!
Så sov vi et par timer fra fem til syv før vi gikk for å spise middag.
Middagen ble inntatt etter Adrians ønske; rett over gaten for hotellet her. Hva det heter er uklart, for restaurantnavnet står med greske bokstaver. Men de hadde en stor lekeplass ved siden av og da var jo valget enkelt. Jeg bestillte mixed grill; lammekotelett, kylligfilèt, svinekotelett, grillet karbonade, gresk pølse eller to eller tre. Litt tomat og masse pommes frites. Kristiane spiste spaghetti og Adrian burger. Som vanlig Mythos, det fine gode greske øl’et, fanta orange, rødvin og vann. Ganger to.
Sent på kveld gikk vi tilbake og la oss, ganske så slitne og trøtte, men akk så mette i magen!
Dagens: Å få regningen tar ofte lenger tid enn å få maten. Man får litt raki og melon. Eller pudding. Drekk til du dør. Eller spyr.
Dag 4, søndag 30. juli 2006, ved hotellet Kastalia Village
Dagen gaaanske så lik som dagen i går. Ut tidlig for å reservere senger, frokost på rommet, lunsj ved Pool Bar. Middagen spiste vi på en restaurant over gaten for der vi var i går. Ikke noe leker eller noe, og lite gjestfritt egentlig.
Dag 5, mandag 31. juli 2006, ved hotellet Kastalia Village
Badedag tilbragt ved hotellets basseng!
Dag 6, tirsdag 1. august 2006, ved hotellet Kastalia Village – Gresk Aften
Vi spiste middag på Restauranten som ligger vegg-i-vegg med hotellet.
I dag har vi som vanlig spist frokost på rommet. Jeg var oppe halv fem. Fikk ikke sove. Så jeg tok på meg finstasen og tok med meg håndklene og gikk ut for å reservere senger. Fy fillern så mørkt det var ute! Også så skummelt og så stille! Ikke et menneske å se eller høre. Inn igjen og listet meg i sengen igjen. Der lå mine vakre mennesker og snorket og straks så snorket visst jeg også.
I dag spiste vi lunsj på rommet også – dette kom til å bli en lang dag. Vi spiste middag på restauranten som ligger vegg-i-vegg med hotellet. Barna spiste typiske kretiske kjøttboller, CS spiste sverdfisk og jeg spiste souvlaki, kyllinggrillspyd. CS drakk Retsina, jeg drakk kretisk rødvin og barna drakk Fanta Orange. Igjen.
Midt under middagen startet tidenes herligste to-manns-orkester sin underholdning. Han på et noe monotont keyboard, hun kledelig antrukket i sort kjole med stor blomst foran, håret oppsatt og med gedigne solbriller. Disse tok hun av da hun begynte å synge. Men fy faen for en duo. Rart med det, men det ble ikke så verst å høre på etterhvert. Vorspiel til Gresk aften på hotellet. Haha! ;D
Tilbake på hotellet, så satt vi oss ned sammen med noen andre nordmenn som er her; Caroline på 12, Camilla 14, mamma Eirin på 47 og mormor Randi på 71. Riktig så koselig. Etter bartenderens anbefaling så bragte min mann meg en Baileys on the rocks. Om det var for å få meg i megasuperdupert godt humør før Gresk aften og det det tydeligvis innebærer eller bare var fordi han trodde det var min favoritt vites ikke. Men at jeg tråkket feil og tråkket utenfor bassengkanten har ikke noe med for mye av det gode å gjøre.
Så kom fire dansere ikledd typisk gresk folkedrakt’ish. Bord var ryddet bort og det var klart for dansing. Men disse må ha fått i seg en flaske Raki for mye. Ingen holdt takten eller noe. Men det var faktisk ganske så morsomt likevel. Etterhvert skulle det være en laang slange hvor vi holdt hverandre i hendene og danset etter viste trinn. Det var her jeg tryna. Jeg legger til til mitt forsvar at det blir bekmørkt her når det først blir mørkt! Dette holdt på halvannen time med dans, fellesdans, pauser og skravling. Så var det tydeligvis en eller annen form for urgresk ungkarslek eller liknende. En ble tatt opp fra publikum og man skulle danse en lien dans, så var det ned for å ta pushups og så fikk man en liten dram. Flere varianter. Klokken var nå blitt halv tolv og barna ville sove. Adrian gråt, fordi han var så trøtt selvom han ville se på, så han gråt fordi han var trøtt og ville sove og ikke var våken og orket å se på. De barna de barna.
CS ble igjen og danset litt til, han. Hehehe!
Dagens: 4cl er ikke 4cl, men rundt 7.
Dag 7, onsdag 2. august 2006, her-og-der-og-rundt-om-kring!
Frokost i leiligheten. Barna så litt på film og vi tittet litt på kart. Tenker på å leie bil for å se litt til når vi først er her. Så dro vi ut på tur – vi skulle til neste lille tettsted. CS har vært der en gang før – en gang mens jeg utrolig nok sov. Noe jeg svært sjelden gjør. Haha! Det er godt med en liten høneblund etter en lang dag.
Anyway, vi gikk et par kilometer og kom til et nytt tettsted. FOR en traffikert vei. De kjører hele veien som svin altså! Når det gjelder bebyggelse, så er det utrolig hvordan nytt og gammelt går hånd i hånd. Nye flotte hus med herlig have er nærmeste nabo til et forefallent hus med søppel og bilvrak i hagen. I dette lille tettstedet var apotek, supermarked (!), bakeri og andre småbutikker. Egentlig ganske koselig.
Vi gikk en liten vei inn bak selve hovedgaten i byen. Vakkert! Det var som å komme til fra oslos gamle østkant til nåværende Holmenkollåsen i sammenlikning. Nydelige velholdte flotte hus med DE havene. Vi gikk inn en bred asfaltvei som gikk noen lunde paralellt med hovedgaten nedenfor – og vi tenkte å følge denne lenge, for før eller siden måtte det jo gå en vei ned til høyre som møtte hovedgaten. Men det var heller siden. Det var etter langt om lenge med olivenlunder, appelsintrær og flere oliventrær så kom vi til en biitteliten landsby. Første som møtte oss var en urgammel hjulbeint dame som gikk og leide en geit. KAN det bli mer dette-har-jeg-sett-på-dokumentarer-og-postkort-fra-Hellas’ish?. Ganske sjarmerende. Mennene satt på terassen ved veikanten og spilte backgammon og drakk kaffe, det var store inngjerdinger med geiter, griser, sauer, høner og haner. Unge gutter som fresa av gårde på moped – uten hjelm selvfølgelig. Folk nikket og hilste og tittet nysgjerrig. Sikkert ikke ofte turister forviller seg inn på de traktene. Med ett gikk en vei ned til høyre, og vår frykt om at vi måtte snu og gå tilbake ble visket bort som dugg for solen. Vi så hovedveien langt i det fjerne!
Vi gikk forbi en kirkegård. Utrolig hvor vakkert de gjør for sine døde. Murgulv på kirkegården, store sarkofager i marmor med bilde av den døde i ramme, friske blomster, røkelse, pyntegjenstander m.m. stående oppå graven. Egentlig litt merkelig vakkert, samtidig som det er så…tjah, jeg vet ikke. Annerledes.
Tilbake i leiligheten, glovarme og slitne, så var det godt å hvile litt. Mann og barn la seg for å sove og jeg gikk til bassenget og hvilte på gresset. Det ble jo alt for varmt, selvom jeg badet, så jeg gikk tilbake og la meg sammen med mine søte små og store og sovnet tvert.
Senere på kvelden spiste vi middag på den avsidesliggende herlige gamle tavernaen som ligger en kort gangavstand av gårde. Vi bestillte forrett bestående av varierte greske småretter. Til hovedrett hadde jeg souvlaki av svin, CS spiste fritert sverdfiskfilet og barna spiste mossaka. I dag ble det ingen dessert, det kom et gresk følge på nærmere femti personer som skulle ha bursdagsfeiring der og de fikk egentlig lite tid til noe annet.
Liten tur innom PoolBar for en drink og brus =)
Dag 8, torsdag 3. august 2006, Platanias
Frokost i leiligheten, litt leking inne. Barn som hele tiden skal krangle er jo egentlig utrolig morsomt. Eller ikke. Tok 11:45-bussen til Platanias. Gikk litt rundt og tittet og shoppet litt. Kjøpte go-gaven til Monica – nøkkelring med ekte edderkopp inni (død selvfølgelig). Haha, gleder meg til å gi den til henne! Spiste lunsj på en strandtaverna – Tsatsikik, Kretisk salat med issalat (første gang her faktisk at jeg har fått med blader oppi), tomat, agurk, grønn paprika, kokt potet, kokt egg og fetaost. Æsj til ekle fetaosten! CS spiste tunfisksalat og barna spiste toast. Fy filler for noen toast de serverer her. Svææære lange baguetter med masse stæsj som skvises flate i et toastjern. Mat for stor mann. Barna klarer jo ikke halve engang. Nok en gang bestillte vi for mye mat. Eller…en til hver men alt for mye likevel. Jeg drakk TRE ferskpresset appelsinjuice (det vil si 12 appelsiner) og en ferkskpresset vannmelonjuice. Jeg var jo mett før salaten kom. Haha! Men fyfillern så digg!
En tur til stranden rett ved siden av. Fant oss to stoler rett ved vannet. Sanden var som forventet jææævli glovarm, solsengene var varme og vi var glovarme. Førstemann ut i vannet! Men det var småstein på vei mot vannet og bølgene slo over stranden. Barna fikk jo panikk før de fikk duppet seg oppi. Jeg gikk uti, og etter to meter ble det brådypt flere meter ned, så da fikk hu’mor panikk også. Tilbake til solsengene og barna kranglet. Om plassen, om håndklene, om lekene, om frukten vi kjøpte av den rare mannen, om skoene som lå feil sted, om..om…om alt egentlig. De skrek og de gråt om hverandre. Tror hele stranden glante på oss. Vi fikk roet gemyttene og slappet av, men det hjalp i fem minutter også var det PÅ’AN IGJEEEN! Vi dro derfra litt før fire. Da tror jeg alle hadde fått mer enn nok. Da vi kom opp på veien så tror du ikke bussen kom AKKURAT når vi kom. Flaks – for en gangs skyld!
I leiligheten sovnet vi alle unntatt papsen, han tok seg et bad og en øl. Utslitte alle mann!
Middag i leiligheten. Makaroni og stekte pølser, ketsjup og sennep. Gode pølser =)
Rett etter middagen, sånn ca klokken 21:00 lokal tid – så gikk strømmen…og i skrivende stund, 21:30, så har fortsatt ingen sett den. I følge resepsjonisten så er det et strømproblem på Kreta. Det visste vi egentlig, men når det kun er et par leiligheter som mangler strøm og flere lamper lyste rundt om kring i resepsjonen, så er det et massivt sentralt strømproblem. Vi skjønner jo det.
Dagens: varmt!
Dag 9, fredag 4. august 2006
Bassengdag. Vi startet dagen med en rolig frokost på rommet som vanlig. Rolige voksne ihvertfall, barna var vel hyperaktive som de alltid er. Mamma hadde vært ute grytidlig og reservert solsenger, så de sto klare med håndklær på da vi kom ut. Bading, soling, leking, masse is og selvsagt litt søskenkjærlig krangling fikk dagen til å gå. Utpå dagen, når steingulvet ved bassenget var mer enn varmt nok til å steke både biff og poteter på så gikk vi ikke og hentet biff og poteter, men tok en mer vanlig norsk lunsj på rommet. CS spiste brød som vanlig, mens Linda og barna i hovedsak spiste Cream Crackers med syltetøy. Litt leking og herjing på rommet måtte til før de tre yngste sovnet søtt i hver sin seng.
Linda var plaget med en dundrende hodepine som ødela litt for henne, men hun taklet det greit og dagen gikk forholdsvis bra.
Etter sovingen var det tid for middag. Middagen ble inntatt på restauranten rett ved siden av hotellet. Vi kjøpte en "mix grill for 2", som vi delte på alle fire. Erfaringsmessig er mix grill så mye mat at bare Lindas porsjon alene er nok til både henne og ungene. Vår erfaring viste seg å stemme godt her også. Enorme mengder grillmat ble servert på et stort fat med litt friterte poteter (pommes frites kan man selvsagt kalle det, men det pleier egentlig å være mindre og tynnere strimler så jeg synes det er bedre å kalle det friterte poteter). Middagen var god den, og det var ølen til CS og vinen til Linda også.
Vi tok tidlig kveld, til fredag å være..
Dag 10, lørdag 5. august 2006
Linda og barna hadde sovet lenge, så barna var uthvilte for en gangs skyld. Til frokost fikk barna rester av middagen fra i forgårs, dvs kald macaroni og kalde pølser, med masse ketchup på. Barna er faktisk så glad i ketchup at CS måtte gå i butikken og kjøpe mer. CS spiste sitt daglige brød, mens Linda spiste sine daglige cream crackers med syltetøy eller ost.
CS hadde ytret ønske om å utforske Chania (eller Xania som de tydeligvis skriver her) en stund, men Linda var litt skeptisk. Hovedgrunnen var den dundrende hodepinen som ikke hadde gitt seg. CS tilbød Linda at hun kunne ligge på hotellet og slappe av og bli bedre, men siden hun ikke ville ødelegge, og heller ikke ville være alene, så ble det familietur til byen.
Vi satte oss på 10:45-bussen. Det var bare flaks at vi rakk den, for vi trodde den gikk kl 10:55. Heldigvis var vi tidlig ute samtidig som bussen var forsinket, så det gikk bra. En snau time senere var vi fremme i Chania. Det var en ganske spesiell by. Trafikken var selvsagt kaotisk, og bygningene så slitne ut, var rotete og dårlig vedlikeholdt. Det var overraskende mye turist-rettede butikker på vei fra bussterminalen til havna. Faktisk så vi ingen butikker som var rettet mot noe annet enn turister. Utrolig mye mennesker, bråkete bilister og en stekende sol gjorde at vi skjønte at dette ville bli en slitsom dag. Allerede etter 10-15 minutter begynte barna å mase om is og si at de var slitne. De oppførte seg imidlertid ganske bra tross dette, så de fikk en is og vi ruslet videre ned til havnen. Vi hadde tydligvis kommet litt for sent, for alle boder på havna var stengt for siesta. Vi ruslet videre bortover og kom til området med alle kaféene og restaurantene. Der var det mer mennesker. De fleste var imidlertid innkastere fra restaurantene som briefet med norskkunnskapene sine. En av dem ramset opp en haug med tippeliga-lag. Vi ville ikke spise på noe slikt sted, og dessuten var det litt for tidlig å spise iom at alle hadde spist masse rett før vi dro, så vi gikk videre. Forbi det som virket som en endeløs rekke (to rekker, faktisk, en på hver side av oss) med restauranter, før vi omsider kom til enden av havna. Der var det mulighet for å gå ut på moloen for å besøke det gamle fyrtårnet, men vi bestemte oss for ikke å gjøre det. Det var ingen skygge der, og det var jo minst en kilometer frem og tilbake, og vi var jo varme og slitne alle mann.
I stedet svingte vi opp en gate hvor det viste seg å være haugevis med markedsboder. Vi hadde tilfeldigvis snublet over et marked som ikke var rettet mot turistene. Her var det hundrevis av boder som solgte flotte stoffer, sko, oster, grønnsaker, klær, og alt mulig man trenger i det daglige. En bod hadde faktisk en meterhøy haug med usorterte BH-er. Slik var alt i disse bodene… ingenting var sortert, det lå bare i hauger. I de fleste bodene ihvertfall. Noen hadde
naturligvis litt mer orden, selv om det kanskje ikke var så lett å se.
Etter å ha gått opp denne "handlegaten", svingte vi ned til venstre, og kom ned til en diger lagune. Her var det mange, mange barer og caféer på rekke bortover. Utsikten var vakker og klokken var blitt mer enn den var da det var for tidlig med lunsj, så vi bestemte oss for å finne et sted å spise. Etter å ha passert noen siesta-stengte caféer og et utall barer fant vi en grei café som var åpen. Vi bestilte litt brus og 3 club sandwich (barna klarer jo ikke så mye mat, så vi tenkte de kunne dele). Adrian spiste ganske bra, men Kristiane ville bare ha pommes frites. Da passet det bra at club sandwich ble servert med pommes frites, så hun ihvertfall fikk i seg noe mat.
Etter lunsjen var det fremdeles uutholdelig varmt, så vi fant ut at CS lille håp om å prøve middag på en av de velrennomerte restaurantene i Chania måtte gis opp, til fordel for bussen tilbake til hotell, aircondition og senger.
Etter at Linda og barna hadde sovet, og CS hadde tatt et par øl i poolbaren, var det tid for middag igjen. Adrian hadde fått lov til å velge sted, og da endte vi på det koselige, avsidelsiggende stedet Michalis for tredje gang i ferien. Linda spiste souvlaki (skrives det slik? grillspyd er det uansett), barna fikk greske kjøttboller (Keftedes) og CS spiste blekksprut. Linda tålte ikke synet av blekkspruten, så en mur av flasker og glass måtte settes opp foran tallerkenen.
Etter middagen, da vi ruslet tilbake til hotellet, så vi Randi (den hyggelige, men kanskje litt pratsomme, moren/mormoren til Eirin, Caroline og Camilla) som stod på balkongen og hang opp klær. Da hun hørte at vi vurderte en drink i poolbaren før vi la oss ville hun gjerne være med, så vi tok henne med. Hun drakk en dobbel whisky, mens CS prøvde en Metaxa. Tross påstandene i bøkene om at Metaxa var en slags lokal cognac synes ikke CS det var nevneverdige likheter. Det falt mao ikke helt i smak. En GT måtte derfor kjøpes for ikke å avslutte dagen med en slik smak i ganen. Linda og barna drakk ulike barnedrinker (milkshake eller alkoholfri tequila sunrise-etterlikning eller noe slikt).
Dag 11, søndag 6. august 2006
I dag hadde vi bassengdag på hotellet igjen. Det er ikke stort å si, hverken om frokosten eller lunsjen som begge ble inntatt på rommet, så jeg lar det være. Adrian og Kristiane har blitt mye tøffere i vannet nå. Adrian fikk låne svømmebriller av Camilla, og da turde han å dukke hele hodet under vann og se på bunnen osv. Kristiane tør nå å være med i det store bassenget og holde seg bare i tomlene til CS mens han går rundt omkring. Hodepinen til Linda hadde fremdeles ikke gitt seg, så hun sov sammen med barna på ettermiddagen.
Randi, Eirin, Camilla og Caroline hadde blitt kjent med en annen norsk familie; Monica, Finn, Jonatan og Joakim. Disse var tydeligvis (nesten) like joviale og hyggelige som oss, så Randi foreslo at vi spiste middag sammen. Linda var selvsagt skeptisk som hun alltid er til slike forslag, men like selvsagt var det at skepsisen var totalt grunnløs. Middagen ble en stor suksess.
Vi møttes kl 20 i poolbaren, og ruslet ned til Michalis igjen. Eieren ble nok litt stresset på konas vegne (hun lager all maten alene) da vi uannonsert kom 12 stykker sammen, men de tok godt imot oss som vanlig. Jeg tror han liker oss (oss fire altså, ikke alle 12) veldig godt, for han tar alltid imot oss med et ekstra stort smil, og han setter seg ned og prater når han tar imot bestillingen. Den 17 år gamle sønnen hans som Linda synes er så kjekk er også usedvanlig imøtekommende og serviceinnstilt. Linda og jeg kjøpte en "mixed appetizers" som vi visste var veldig masse til forrett å være. Det gjorde at vi kunne sende den litt rundt så de som ville kunne prøve litt forskjellige greske retter. Til middagen fikk barna pølser med friterte poteter, CS spiste en diger grillet kotelett, mens Linda spiste… surprise, surprise: souvlaki. Vi ble sittende lenge og drikke vin, spise is og skravle, så klokken ble over halv tolv før vi gikk. Vel tilbake på hotellet gikk vi rett til rommet. Barna som hadde vært så forferdelig trøtte lenge ville plutselig ikke sove (nok en overraskelse, tenker jeg), men vi fikk dem i seng til slutt.
Linda og CS hadde tidligere snakket om å dele en flaske vin på balkongen, men vi var for trøtte til det, og gikk i stedet og la oss bare 10 minutter etter at barna hadde sovnet.
Dag 12, mandag 7. august 2006
En total bassengdag! I dag husket jeg å poste alle postkortene! Hoooraaaay! Skal bli gøy å se når de kommer frem til Norway. Om de noen gang kommer frem da.
Dag 13, tirsdag 8. august 2006, nok en gresk aften.
I dag har vi igjen kost oss ved bassenget, men jeg (Linda that is) har fortsatt hodepinen fra helvete, så det ble kun soling i skyggen og jeg sov lenge midt på dagen. Rart at ingen smertestillende skal hjelpe. Når jeg i tillegg tar det helt rolig, drikker godt og er 90% av tiden i skyggen og fortsatt ikke blir kvitt hodepinen, så blir jeg rimelig frustrert!
Middag spiste vi der vi spiste dag 2, der damen i høyhelte sko og thights jobber. Pork Souvlaki for me, plx. Etter middagen dro vi til bassengområdet for å få med oss resten av den greske aftenen. Det fikk vi med oss, ja. Fem minutter med dans! Tjohei! Hadde visst vært litt labert, folk hadde ikke villet være med osv. Dem om det. Merkelig konsept, men sikkert bra for turistnæringen.
Vi tok en drink i baren; CS sin vanlige Gin Tonic, jeg drakk iste og barna "Childrens drink". Så tok jeg med meg kidsa og la meg, mens CS skulle sjekke utelivet ved bassenget. Nok en gang ikke noe liv. Han endte opp i baren der vi spiste middag – og da viste det seg at den sure damen i tights var litt ok likevel, for hun satt der og drakk litt. CS ble kjent med en Skotte, som var imponert over at nordmenn visste om Lagavulin og i tillegg hvordan det uttales. (Kan det uttales på veldig mange måter egentlig?). Skotten og CS drakk og koste seg!
Han kom hjem rundt halv fire – seneste noen av oss var i seng hele ferien!
Dag 13, onsdag 9. august 2006 – Platanias
Adrian og jeg sto opp før alle sammen i dag og tok 09:00-bussen til Platanias. Vi dro sammen med Eirin og Camilla. Skulle shoppe litt og spise lunsj sammen og kose oss. Godt å gjøre noe hver for oss også. Ikke så varmt å dra så tidlig – vi skulle gjort det tidligere. Jeg kjøpte veske til Monica og meg, litt stæssj til Lene og Kim og sånn. Kjøpte dings til mobilen til CS som det sto "Carl" på, men den nekter han av en eller annen grunn å bruke. Tilbake i taxi til 12 Euro i 14:00-tiden og det var ikke hvilken som helst CS jeg møtte. Kristiane hadde tegnet på seg selv med vannfast tusj mens CS sov og CS var så jææævli fyllesjuk og påsto at han ikke hadde drukket såå mye på pøbben kvelden før. For tre-fire shots i tillegg til alt det andre var jo ikke såå mye? Haha. Han tilbragte noen minutter på toalettet og gikk og la seg og jeg tok med barna til bassenget hvor vi var i noen timer. Så kom CS tilbake – frisk og rask som om han aldri skulle vært fyllesyk i det hele tatt. Tjohei!
Middagen spiste vi alle sammen på Michalis. Vi fikk skikkelig servise og oppvartning, CS fikk spesiallaget en herlig fiskerett, jeg spiste grillspyd, Adrian saftig kylling og pommes frites, Kristiane kjøttboller. Randi spiste kylling og jeg husker pokkern tute ikke hva de andre spiste. Jo, Caroline spiste pommes frites!
Så pakket vi – og fy for faen det var vanskelig å få plass til alt. Vi la igjen bademadrasser, baderinger og armringer.
Det ble ikke en veldig sen kveld. Tidlig opp i morgen.
Dag 14, torsdag 10 august 2006 – hjemreise
Sto opp tidlig og spiste frokost til 5 euro pr. person i poolbaren. Det var egentlig en veldig god frokost. Selvom mange har klaget på den. Den var enkel, lyst brød og grovt brød, syltetøy, skinke, ost og egg. Frokostblanding og surmjælk. Te og kaffe og kake. Melk. Helt ok. =)
Bussen hentet oss kvart på elleve, bussturen til Chania tok i underkant av en time. Vi stoppet på fem-seks steder og hentet andre Nordmenn.
Vel fremme på flyplassen i Chania, så sier den vennlige mannen fra Startour at flyet til Oslo er 2 timer forsinket. Rett etterpå, ny beskjed, 2t 40m forsinket. Og klokken var ikke tolv enda! Det skulle gå halv tre, ny tid var 17:10. Haha, vi mistet helt motet. Mor med dundrende hodepine, trøtte barn som ville sove og en flyplass fra helvete. LILLE møkkaflyplassen. Noen få metallseter til å sitte på. En "snackbar" man fikk kjøpt overpriset mat i, liten butikk som selger souvernirer og en butikk som solgte smykker. 6 bilutleieforretninger på rekke og rad midt mellom alt dette. Lykkens dag! Utenfor var det 150 varmegrader og midt i ørkenen. Vi kjøpte noe mat, noe smykker og noe annet drit. Hadde med noen leker til barna så de lå på gulvet og lekte litt. Vognen fikk vi ha med hele tiden. Det er kun i Norge (og sikkert noen andre teite land) hvor man må levere inn vognen ved innsjekking. Her kan man ha vognen og klappe den sammen ved siden av trappen inn til flyet. DET var jævli bra denne dagen. Faen meg det mest positive med hele jævla flyplassen. I tre-tiden gikk vi forbi sikkerhetskontrollen. StarTour-bitchen sa det var en cafè og taxfree der, men etter at man har gått forbi sikkerhetskontrollen, så får man ikke gå ut og hun sa det var stusselig der oppe. Det hadde hun jaggu rett i! "Cafeen" var en liten baguett-bod og taxfreen var på størrelse med en middels stue. Faen så sur jeg ble! haha. Her skulle vi da tilbringe over to timer!? Godt vi hadde hverandre altså. Barna var faktisk ganske så rolige også.
Vi fant oss to seter – utrolig nok. Barna lekte noen lunde rolig og tiden tikket og gikk. Vi fant plutselig ut at vi satt sammen med svensker og dansker, ingen nordmenn. Vi satt utenfor gate 1 og 2. Vi skulle til gate 5. Hoooroaaay – da var det bare å lette på kroppene. Vi fant vår plass, men der var det ikke EN eneste ledig stol/sete. Vi måtte sitte på det kalde steingulvet. Akkurat som 30% av alle andre reisende. Små barn skrek, det var kaldt, det hersket kaos. De som sto i disken der man måtte vise boardingpasset kunne et par ord engelsk, men det var det. De fløy rundt i avgangshallen og ropte "OREBROOOO??" og høyttalerne ropte noe på gresk hvor et trenet øre kunne høre "Orebro" og "last call".
Vi spurte en av damene der om når vårt fly skulle gå og om det var noen ny informasjon (her var nemlig ingen representanter fra Star Tour tilstede) og hun kunne opplyse om at det ikke gikk noe fly til Oslo denne dagen. Haha! Jeg kjente jeg ble sint. Jeg ba henne sjekke igjen, og da freste hun. Jeg så på arket hennes at det sto "Oslo" og pekte. Da sa hun at det var 17:10 som var ny tid. Som jeg tenkte. Etter mye om og men kom den mannen som tidligere gikk rundt og ropte "OREBROOO" slepende på et eldre ektepar. Jeg hørte hun skrek til mannen sin på klingende herlig uttrykksfult svensk: "Men hur i HELVETE skulle jag kunne veta det?!". Tipper hun var passe pissed. For utenfor gate 5 sto det to TV’er og begge to sto det "OSLO" på. At både flyet til København og Ørebro lettet fra samme sted, var det ingen info om. Bortsett fra på noen små TV-skjermer nede i innsjekkingshallen da. Før sikkerhetskontrollen.
Det hersket kaos, men vi fant oss til slutt to ledige seter og satt der og ventet. Og ventet. Og så var det vår tur! JIPPI! Inn i bussen og kjørte til flyet. Tre timer forsinket. Utrolig mye turbulens på flyet – jeg kjente luften i tarmene bevege skremmende mye på seg.
Vel fremme på Gardermoen så var det bare å løpe til Taxiluken. Taxien vi hadde bestillt tre timer før sto neppe og ventet på oss. Men vi fikk taxi med barneseter ganske så kjapt likevel. 400,- + depotavgift, 60,-. Billig for å komme dør-til-dør det.
Hjemme!
Etterord:
Vi er en erfaring rikere. Heldigvis.